Selskabet

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og etatsråd Peter Frederik Suhm under navnet Det Trondhiemske Selskab. Dette var over 50 år før vi fikk et universitet på norsk jord. Selskabet fikk kongelig stadfestelse av sine statutter i 1767, og tok da i bruk sitt nåværende navn. Kong Harald er i dag Selskabets Protektor.

Gerhard Schøning
Gerhard Schøning (1722-80)
Schøning regnes som Norges første profesjonelle historiker. Han kom først til Trondheim som elev 1739-42. Senere rektor ved katedralskolen 1751-65 og grunnlegger av Selskabet 1760. Professor i historie Sorø akademi 1765-75 og riksarkivar i København 1775-80.

Les mer på snl.no.

Fotograf: Karl Erik Refsnæs/NTNU UB. Hentet fra gunnerus.no.

Skrifter
De første 50 årene var Selskabet i Trondheim den eneste vitenskapelige institusjon i Norge. Det vitenskapelige tidsskriftet Skrifter ble gitt ut av Selskabet fra 1761 med flere bidrag fra de tre grunnleggerne. Utgivelsen er Nordens eldste kontinuerlige vitenskapelige publikasjonsserie.

Rektor Gerhard Schøning (1722-80)
Historiker og rektor ved katedralskolen fra 1751. Gift med Fredrikke Hveding (1724-1788) i 1756 i Trondheim. Mest kjent for utgivelsene om Nidarosdomen (1762), Norges historie (1771-81) og Norgesreisen (1778). Under Norgesreisen donerte Schøning mange innsamlede middelalderdiplomer, manuskripter og gjenstander til Selskabet. Disse befinner seg i dag i Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket og Vitenskapsmuseet, begge ved NTNU.

Biskop Johan Ernst Gunnerus
Johan Ernst Gunnerus (1718-73)
Biskop over Trondheim stift 1758-73. Gunnerus var initiativtaker til grunnleggelsen av Selskabet i 1760. Hans interesse var særlig innenfor botanikk. Sto i spissen for innsamling av manuskripter og gjenstander til Selskabets samlinger.

Les mer på snl.no.

Fotograf: Karl Erik Refsnæs/NTNU UB Hentet fra gunnerus.no.

Biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-73)
Biskop Gunnerus var Selskabets Vise-Preses og drev den daglige driften i Preses fravær. Frem til 1814 var arveprinsen i Danmark-Norge Selskabets Preses og Protektor.

Han ga ut Flora Norvegica i to bind på latin mellom 1766 og 1772. Utgivelsen var det første standardverk om planteliv i Norge og var en direkte inspirasjon fra den svenske botanikeren Carl von Linné (1707-1778). Linné er kjent for å ha innført systemet med latinske navn på arter og hadde allerede gitt ut Flora Lapponica (1737) og Flora Svecica (1745).

Gunnerus døde i 1773 under en visitasreise til Nordmøre. Sammen med han på reisen var Gerhard Schøning som var på sin Norgesreise. Minnetalen over Gunnerus ble holdt av Schøning i 1774 mens han oppholdt seg i Trondheim. For Selskabet ble det vanskelig å holde aktiviteten oppe etter Gunnerus sin død. Den vitenskapelige aktiviteten ble redusert mot slutten av 1700-tallet.

Peter Frederik Suhm
Peter Frederik Suhm (1728-98)
Suhm var en av Danmark-Norges fremste historikere på 1700-tallet. Han var samfunnsdebattant, utgiver av kildeskrifter, litterat, og publisist. Bosatt i Trondheim 1751-65. Gift med Karen Angell, datter av Lorentz Angell.

Les mer på snl.no.

Fotograf: Karl Erik Refsnæs/NTNU UB. Hentet fra gunnerus.no.

Etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-98)
Dansk adelsmann og historiker. Kom sammen med Gerhard Schøning fra København til Trondheim i 1751. Schøning overtok som rektor etter Benjamin Dass mens Suhm var ute etter giftemål med Karen Angell. Karen var datter av Lorents Angell og enearving til hans velstående bror Thomas Angell. Suhm hadde et stort privat bibliotek som han delte med Schøning. De møttes sammen to ganger i uken for å studere sammen frem til begge dro fra byen i 1765.

Mens Schøning forsket på norsk historie skulle Suhm skrive om den danske. Hans mest kjente verk er Historie af Danmark som utkom i 14 bind fra 1782 til 1828. De fleste bindene ble gitt ut etter hans død. Kildepublikasjonen Suhms Samlede Skrifter på 14 bind utgitt 1788-98 er også et viktig bidrag til arbeid med dansk-norsk historie.