3. mai 2022 er det 300 år siden historiker og grunnlegger av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Gerhard Schøning ble født. Schøning etablerte Selskabet i 1760 i Trondheim sammen med biskop Johan Ernst Gunnerus og den danske historikeren Peter Frederik Suhm.
Markeringen er et samarbeid mellom NTNU Universitetsbiblioteket og DKNVS. Flere av innleggene fra fagseminaret planlegges publisert som artikkelsamling i DKNVS Skrifter i 2023.
Gerhard Schøning (1722-80)
Opphav: Terkel Kleve.
Hentet fra Det Kgl. Biblioteks billedsamling.
Kort biografi
Født natt til 3. mai 1722 på gården Skotnes i Buksnes, Lofoten. Elev katedralskolen i Trondheim 1739-42 under rektor Benjamin Dass. Studier i København 1742-1751. Rektor katedralskolen i Trondheim 1751-65. Gift med Fredrikke Hveding 1756. Grunnlegger av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1760. Professor i historie Sorø Akademi 1765-75. Utnevnt til Justisråd 1774. Riksarkivar (Geheime Archivar) København 1775-80. Død i København 18. juli 1780.
Betydning for Trondheim og NTNU
Det vitenskapelige miljøet i Trondheim strekker seg tilbake til Gerhard Schøning og opplysningstida på 1700-tallet. Dagens NTNU består av en rik historie med institusjoner innenfor forskning, utdanning og samlinger. Gjennom Universitetsbiblioteket og Vitenskapsmuseet forvaltes og formidles byens vitenskapshistorie fra 1700-tallet og fremover. Gerhard Schøning har særlig betydning for historien til Trondheim og Trøndelag før år 1800. Nidarosdomens beskrivelse fra 1762 er et banebrytende vitenskapelig verk som over 260 år senere er en viktig kilde til katedralen og byens historie tilbake til middelalderen.
Isaac Newton
Hentet fra gunnerus.no.
Etter å ha vært rektor ved katedralskolen fra 1751 ble Schøning i 1765 utnevnt til professor i historie ved Sorø akademi i Danmark. Han fikk stipend på 500 riksdaler årlig 1773-75 til en Norgesreise med utgangspunkt i Trondheim. Bakgrunnen var å oppdage og studere glemte arkiv, kulturminner og andre levninger fra fortida som enda kunne befinnes seg i Trøndelag og Norge forøvrig. Målet var å skrive en Norgeshistorie fra vikingtiden til 1700-tallet, men for å klare det ønsket Schøning å dra på en egen studiereise gjennom hele Norge. Han fikk samlet inn beskrivelser, nedtegnelser og historier om lokalsamfunn, skikker, kulturliv, økonomi, næringsliv, folkeliv, kirker og viktige bygninger. De håndkolorerte tegningene hans fra denne reisen er av særlig lokalhistorisk interesse og er mye brukt i publikasjoner.
NTNU Universitetsbiblioteket
Spesialsamlingene ved NTNU Universitetsbiblioteket forvalter i dag mye av Gerhard Schønings historiske arv fra midten av 1700-tallet. Hans boksamling på over 11 000 bind ble testamentert til Selskabet i 1780 som dermed fikk samlingen sin mangedoblet. Under Norgesreisen donerte Schøning mange middelalderdiplomer og manuskripter om Trøndelag og Norges historie. Samlet har dette bidratt til at det i Trondheim vokste frem en viktig vitenskapelig kildesamling. Dette var lenge før tilsvarende ble etablert i Oslo i 1811, nå Nasjonalbiblioteket, og Bergen i 1825, dagens Universitetsbiblioteket i Bergen.